Norsk rediger

Substantiv rediger

beskjedenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være beskjeden.
  2. Resultatet av å være beskjeden.

Etymologi rediger

Fra beskjeden + -het.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) beskjedenhet beskjedenheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
beskjedenhet beskjedenheta beskjedenheter beskjedenhetene (bokmål/riksmål)
(en) beskjedenhet beskjedenheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en beskjedenhet beskjedenheten beskjedenheter beskjedenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.