berømthet
Norsk rediger
Substantiv rediger
berømthet m (bokmål), c (riksmål)
- (tellelig) berømt person, kjendis
- (utellelig) det å være berømt
- Berømtheten ble etter hvert en belastning for ham.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en berømthet | berømtheten | berømtheter | berømthetene | (bokmål/riksmål) |
(en) berømthet | berømtheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
kjendis
det å være berømt
|