bånd
Norsk rediger
Substantiv rediger
bånd m (bokmål), n (riksmål)
- avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
- Hunder skal gå i bånd.
- stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
- (musikk) kort for tverrbånd, tverrliggende opphøyde strukturer av tre eller metall på gripebrettet til strengeinstrumenter
Andre former rediger
- band (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bånd | båndet | bånd | båndene | (bokmål/riksmål) |
bånd | båndet | bånd | bånda | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
snøre, snor, remse