asterisk

Norsk

Wikipedia

Substantiv

asterisk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. tegnet *, brukt til å merke et ord eller en setning, ofte som fotnote

   Sett en asterisk ved de vesentlige punktene.

Etymologi

Fra latin asterīscus («liten stjerne, asterisk»), fra gammelgresk ἀστερίσκος («(diminutiv:) liten stjerne, asterisk»), fra gammelgresk ἀστήρ («stjerne»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein asterisk	asterisken	asteriskar	asteriskane	(nynorsk)
en asterisk	asterisken	asterisker	asteriskene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

• stjerne

Oversettelser

tegnet *

engelsk: asterisk en(en) fransk: astérisque fr(fr) m gammelgresk: ἀστερίσκος grc(grc) (asterískos) m

gresk: αστερίσκος el(el) (asterískos) m svensk: asterisk sv(sv) c tysk: Sternchen de(de) n, Asterisk de(de) m

---

Engelsk

Wikipedia ^en

Substantiv

asterisk (flertall: asterisks)

1. asterisk (tegnet *)

---

Svensk

Wikipedia ^sv

Substantiv

asterisk

1. asterisk (tegnet *)

Tyrkisk

Substantiv

asterisk

1. (symbol) asterisk (tegnet *)

   Synonymer: yıldız

Etymologi

Fra engelsk asterisk < gammelgresk ἀστερίσκος (asterískos) («liten stjerne»)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	asterisk	asteriskler
akkusativ	asteriski	asteriskleri
dativ	asteriske	asterisklere
lokativ	asteriskte	asterisklerde
ablativ	asteriskten	asterisklerden
genitiv	asteriskin	asterisklerin

Uttale

• IPA: [ɑstɛˈɾisk]

Beslektede termer

• asteriskçik, asteriskli, asterisklik, asteriskimsi, asterisksiz