angre
Norsk
redigerVerb
redigerangre eller angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) Føle anger, ønske at en ikke hadde gjort noe.
- Han angrer som en hund nå.
- Han angra alt.
- (refleksivt) som ovenfor, men ofte om mer "øyeblikkelig" anger, oftere uten spesifikasjon av hva det angres på
- Hun angret seg med en gang hun hadde sagt det.
- (edb) Endre opplysninger i en datafil som setter denne tilbake til den tilstanden den var i på et tidligere tidspunkt
angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) Forandre mening om noe man har sagt, gjort e.l. eller unnlatt å gjøre.
- Jeg angret meg fordi jeg hadde vært så sint på henne.
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [a`ŋrə]
Synonymer
redigerbeklage, fortryte, ombestemme seg, trege, ønske ugjort, være lei for
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å angre, angra | angrar | angra | har angra | angr, angre, angra | angrande | angrast | (nynorsk)
|
å angre | angrer | angra | har angra | angr, angre | angrende | angres | (bokmål)
|
å angre | angrer | angret | har angret | angr, angre | angrende | angres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerønske noe ugjort
|
endre i en datafil
Referanser
rediger- «angre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «angre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.