amir

Usbekisk

Substantiv

amir

1. emir

Etymologi

Fra persisk امیر (amir), fra arabisk أمير (ʾamīr)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	amir	amirlar
genitiv	amirning	amirlarning
dativ	amirga	amirlarga
akkusativ	amirni	amirlarni
lokativ	amirda	amirlarda
ablativ	amirdan	amirlardan

Uttale

IPA: [aˈmir]

Beslektede termer

amirlik