adagio
Norsk
redigerAdverb
redigeradagio (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerOversettelser
redigertempobevegelse
Substantiv
redigeradagio m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)
- (musikk) Stykke som spilles i adagio (adv.).
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein adagio | adagioen | adagioar | adagioane | (nynorsk) |
en adagio | adagioen | adagioer | adagioene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
adagio | adagioet | adagioer | adagioene | (bokmål/riksmål) |
adagio | adagioet | adagio | adagioa | (bokmål/riksmål) |
eit adagio | adagioet | adagio | adagioa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerReferanser
rediger- «adagio» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «adagio» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk
redigerAdverb
redigeradagio
Substantiv
redigeradagio n
Engelsk
redigerAdverb
redigeradagio (ikke komparabelt)
Substantiv
redigeradagio (flertall: adagios)
Italiensk
redigerAdverb
redigeradagio
Substantiv
redigeradagio m (flertall adagi)
Svensk
redigerAdverb
redigeradagio
Substantiv
redigeradagio n