øst
Norsk rediger
|
Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer |
Substantiv rediger
øst m (bokmål), c (riksmål)
- én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator
Etymologi rediger
Av norrønt austr. Kanskje beslektet med de latinske ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull), som er en referanse til soloppgangen.
Andre former rediger
- aust (bokmål/nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) øst | østen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også rediger
Oversettelser rediger
himmelretning
Verb rediger
øst (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av øse («helle opp væske») (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av øse («sette følelser i bevegelse») (nynorsk)
Dansk rediger
Substantiv rediger
øst
- øst (himmelretning)