øst

Norsk

Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer

Substantiv

øst m (bokmål), c (riksmål)

1. én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator

Etymologi

Av norrønt austr. Kanskje beslektet med de latinske ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull), som er en referanse til soloppgangen.

Andre former

• aust (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) øst	østen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• nord, sør, vest, nordøst, sørøst
• østlig
• østavind

Oversettelser

himmelretning

afrikaans: oos af(af) dansk: øst da(da) engelsk: east en(en) fransk: est fr(fr)

spansk: este es(es) svensk: öst sv(sv) c tysk: Osten de(de) m, Ost de(de) m

Verb

øst (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av øse («helle opp væske») (bokmål/riksmål)
2. bøyningsform av øse («sette følelser i bevegelse») (nynorsk)

---

Dansk

Substantiv

øst

1. øst (himmelretning)

Se også

• nord, syd, vest