ærleg
Norsk rediger
Adjektiv rediger
ærleg (nynorsk)
- som held seg til sanninga
- Han var ein ærleg mann.
Andre former rediger
- ærlig (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Av ære + -leg, frå norrønt ærligr og nedertysk
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ærleg | ærleg | ærleg | ærlege | ærlege | (nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
ærleg | ærlegare | ærlegast | (nynorsk) |
Synonymer rediger
hederlig, rettskaffen, pålitelig
Omsetjingar rediger
som held seg til sanninga
|