rettskaffen
Norsk
redigerAdjektiv
redigerrettskaffen (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om person, sjeldnere om handlemåte eller oppførsel) : En som gjør det som er moralsk rett og riktig; hederlig; redelig; rett-tenkende.
Etymologi
redigerFra tysk rechtschaffen.
Grammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
rettskaffen | rettskaffen | rettskaffent | rettskafne | rettskafne | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
rettskaffen | rettskaffen | rettskaffe | rettskafne | rettskafne | (nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
rettskaffen | meir rettskaffen | mest rettskaffen | (nynorsk) |
rettskaffen | mer rettskaffen | mest rettskaffen | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerredelig
|
|
Referanser
rediger- «rettskaffen» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «rettskaffen» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).