ydmyke
Norsk
redigerVerb
redigerydmyke (bokmål/riksmål)
- såre noens verdighet og/eller selvrespekt
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å ydmyke | ydmyker | ydmyka | har ydmyka | ydmyk | ydmykende | ydmykes | (bokmål)
|
å ydmyke | ydmyker | ydmyket | har ydmyket | ydmyk | ydmykende | ydmykes | (bokmål/riksmål) |
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ydmyke | ydmyker | ydmykte | har ydmykt | ydmyk | ydmykende | ydmykes | (bokmål/riksmål) |