Norsk rediger

Substantiv rediger

verdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Høytidelig eller korrekt oppførsel el. fremtoning.
  2. (oftest utellelig) Høy posisjon eller anseelse.

Etymologi rediger

Fra verdig + -het.

Faste uttrykk rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) verdighet verdigheta Telles ikke (bokmål)
(en) verdighet verdigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger