vrede

Norsk

Substantiv

vrede m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sterk følelse av å være sint, som følge av urett eller ondskap

Etymologi

Fra norrønt reiði.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vrede	vreden	vredar	vredane	(nynorsk)
vrede	vreden	vreder	vredene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sinne, raseri

Beslektede ord

• vred

Oversettelser

Sterkt sinne

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: vrede da(da) c engelsk: wrath en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: reiði is(is) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: гнев ru(ru) (gnev) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vrede sv(sv) c tysk: Zorn de(de) m, Wut de(de) f

Afrikaans

Substantiv

vrede (utellelig og tellelig, flertall vredes)

1. fred

Etymologi

Fra nederlandsk vrede.

---

Dansk

Substantiv

vrede c

1. vrede

Etymologi

Fra norrønt reiði.

---

Nederlandsk

Substantiv

vrede m og f (utellelig  og tellelig, flertall vredes)

1. fred

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

IPA: /ˈvreːdə/

Etymologi

Fra gammelnederlandsk frithu («*frithu»), fra urgermansk *friþuz.

---

Svensk

Substantiv

vrede c

1. vrede

Etymologi

Fra norrønt reiði

Synonymer

• ilska