ondskap

Norsk

Substantiv

ondskap m (bokmål), c (riksmål)

1. det å ønske eller bevisst påføre andre motgang eller smerte
   • Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
     De puster på hatets og ondskapens glør! 
     – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

Andre former

• vondskap (nynorsk)

Etymologi

ond + -skap

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) ondskap	ondskapen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

trang til å påføre andre smerte

dansk: ondskab da(da) c engelsk: evil en(en), wickedness en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ondska sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ondskap» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «ondskap» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.