voldsomhet

Norsk

voldsomhet m og f (bokmål), c (riksmål)

(utellelig) Egenskapen å være voldsom.
(oftest i flertall) Rå og brutale handlinger
- I 1431 klaget kong Erik av Pomern til den engelske konge Henrik VI over den ulovlige handel som de engelske hadde drevet i de sidste 20 år (altså siden 1411) på "Norgis Lande og Insler": Island, Grønland, Færøene, Shetland, Orknøene, Helgeland, og Finmarken, og over de voldsomheter og røverske indfald med rov, brand, og ild de i denne tid hadde tillatt sig, hvorved de hadde borttat mange skibe med fisk og andet gods, og mange folk var omkommet.
  – Nord i taakeheimen, side 377, 1911, Fridtjof Nansen
- Kane visste at han ikke kunne unnvære dette livet, med farer, spenning og voldsomheter. Handling og eventyr var for ham viktigere enn mat og drikke. I et fredelig yrke ville han gå til grunne, kanskje drikke seg fra forstand og helse og vente på å dø i en enste, lang dagdrøm.
  – Morgan Kane #3: Med Revolver og Stjerne, side xxx, 19xx, Louis Masterson

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) voldsomhet	voldsomheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
voldsomhet	voldsomheta	voldsomheter	voldsomhetene	(bokmål/riksmål)
(en) voldsomhet	voldsomheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en voldsomhet	voldsomheten	voldsomheter	voldsomhetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.