Norsk rediger

Substantiv rediger

vogge f eller m

  1. Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vogge vogga.
  2. Et sted noe har oppstått.
    menneskehetens vogge

Andre former rediger

Avledede termer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vogge vogga vogger voggene (bokmål/nynorsk)
vogge voggen vogger voggene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Verb rediger

vogge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vogge, vogga voggar vogga har vogga vogg, vogge, vogga voggande voggast (nynorsk)


å vogge vogger vogga har vogga vogg voggende vogges (bokmål)


å vogge vogger vogget har vogget vogg voggende vogges (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger