virvel
Norsk
redigerSubstantiv
redigervirvel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- rotasjonsbevegelse, særlig i væske eller luft
- (overført) rekke hendelser som skjer raskt, uoversiktlig kaos, tummel
Andre former
rediger- hvirvel (riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein virvel | virvelen | virvlar | virvlane | (nynorsk) |
virvel | virvelen | virvler | virvlene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Avledede termer
redigerOversettelser
redigerSvensk
redigerSubstantiv
redigervirvel c