ventetid

Norsk

Substantiv

ventetid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. tid man må vente, hvor lang tid noe tar noe kan starte
   • Folkens jeg kommer med nyheter
     jeg må be om absolutt stillhet
     Ventetida er over
     det kommer til å falle snø i natt 
     – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne

   Det er tre måneders ventetid på denne type behandling.

Etymologi

Fra vente + tid

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ventetid	ventetida	ventetider	ventetidene	(bokmål/nynorsk)
en ventetid	ventetiden	ventetider	ventetidene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tid man må vente

dansk: ventetid da(da) c engelsk: waiting time en(en)

nederlandsk: wachttijd nl(nl) m svensk: väntetid sv(sv) c

Dansk

Substantiv

ventetid c

1. ventetid

Etymologi

Fra vente + tid