NorskRediger

VerbRediger

vente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
    Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
    Jeg venter med å rydde til i morgen.
  2. regne med, forvente
    Vi venter besøk i kveld.
    Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vente, venta ventar venta har venta vent, vente, venta ventande ventast (nynorsk)


å vente venter venta har venta vent ventende ventes (bokmål)


å vente venter ventet har ventet vent ventende ventes (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

Faste uttrykkRediger

  • den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

OversettelserRediger

Verb 2Rediger

vente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av venne
  2. bøyningsform av venje (nynorsk)
  3. bøyningsform av venja (nynorsk)

SubstantivRediger

vente

  1. bare i uttrykket "i vente": noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.

Faste uttrykkRediger



DanskRediger

VerbRediger

vente

  1. vente

SynonymerRediger

SubstantivRediger

vente

  1. vente