vente
Norsk
redigerVerb
redigervente (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
- Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
- Jeg venter med å rydde til i morgen.
- regne med, forvente
- Vi venter besøk i kveld.
- Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.
Uttale
redigerSynonymer
redigerAvledede termer
redigerFaste uttrykk
rediger- den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vente, venta | ventar | venta | har venta | vent, vente, venta | ventande | ventast | (nynorsk)
|
å vente | venter | venta | har venta | vent | ventende | ventes | (bokmål)
|
å vente | venter | ventet | har ventet | vent | ventende | ventes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigeravstå fra å gjøre noe for en viss tid
|
Regne med, forvente
Verb 2
redigervente (bokmål/riksmål/nynorsk)
Substantiv
redigervente
- (bare i uttrykket "i vente") noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.
Relaterte termer
redigerFaste uttrykk
rediger- ha noe godt i vente
Grammatikk
redigerBøyes ikke
Dansk
redigerVerb
redigervente
Uttale
redigerSynonymer
redigerSubstantiv
redigervente