vennskapelighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
vennskapelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være vennskapelig.
Etymologi rediger
Fra vennskapelig + -het.
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) vennskapelighet | vennskapeligheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) vennskapelighet | vennskapeligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |