velsigne

Norsk

Verb

velsigne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (religion, overført) vise stor velvilje ovenfor
   • Han hadde drømt at jenta på benken nede ved stranden var kommet mot ham, og i stedet for å fordømme ham hadde hun velsignet ham. 
     – Seierherren står alene, Paulo Coelho
2. (religion) be om Guds beskyttelse og velvilje for noe eller noen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å velsigne, velsigna	velsignar	velsigna	har velsigna	velsign, velsigne, velsigna	velsignande	velsignast	(nynorsk)
å velsigne	velsigner	velsigna	har velsigna	velsign	velsignende	velsignes	(bokmål)
å velsigne	velsigner	velsignet	har velsignet	velsign	velsignende	velsignes	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• velsigning, velsignelse

Se også

• signe

Oversettelser

be om Guds beskyttelse og velvilje for noe(n)

engelsk: bless en(en)

svensk: välsigna sv(sv)