signe

Se også: Signe

Norsk

Verb

signe (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gjøre korstegn.
(alderdommelig) Velsigne, ønske velsignelse over.
- Gud signe vaart dyre Fedraland
  Og lat det som Hagen bløma!
  Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
  Og Vetter fyr Vaarsol røma!
  Lat Folket som Brøder saman bu,
  Som Kristne det kann seg søma!
  – «Gud signe vårt dyre fedreland», Elias Blix, 1891

Etymologi

Fra norrønt signa.^[1]

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å signe, signa	signar	signa	har signa	sign, signe, signa	signande	signast	(nynorsk)
å signe	signer	signa	har signa	sign	signende	signes	(bokmål)
å signe	signer	signet	har signet	sign	signende	signes	(bokmål/riksmål)

Beslektede ord

signing

Se også

vie

Oversettelser

gjøre korstegn

svensk: signa sv(sv)

velsigne — se velsigne

Referanser

↑ «signe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=signe&oldid=1183363»