Se også: Signe

Norsk rediger

Verb rediger

signe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Gjøre korstegn.
  2. (alderdommelig) Velsigne, ønske velsignelse over.
    • Gud signe vaart dyre Fedraland
      Og lat det som Hagen bløma!
      Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
      Og Vetter fyr Vaarsol røma!
      Lat Folket som Brøder saman bu,
      Som Kristne det kann seg søma!
       
      – «Gud signe vårt dyre fedreland», Elias Blix, 1891

Etymologi rediger

Fra norrønt signa.[1]

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å signe, signa signar signa har signa sign, signe, signa signande signast (nynorsk)


å signe signer signa har signa sign signende signes (bokmål)


å signe signer signet har signet sign signende signes (bokmål/riksmål)

Beslektede ord rediger

Se også rediger

Oversettelser rediger

Referanser rediger