Se også: vakne

våkne (bokmål/riksmål)

  1. gå over fra å sove til å være våken
    • Solen skinte inn gjennom vinduene til ham da han våknet, styrket og frisk. Ingen av tjenerne var kommet tilbake enda, for de trodde han var død, men nattergalen satt enda og sang. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
    • Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
      det var som en stemme talte til mig,
      fjern som en underjordisk strøm -
      og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937


Andre former

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å våkne våkner våkna har våkna våkn våknende våknes (bokmål)


å våkne våkner våknet har våknet våkn våknende våknes (bokmål/riksmål)


Oversettelser

rediger