utholdenhet

Norsk

Substantiv

utholdenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. evnen til å kunne klare store fysiske eller psykiske anstrengelser, gjerne over lengre tid
   1. evnen til å fortsette med en aktivitet selv om man møter motstand

Andre former

• uthald (nynorsk)

Etymologi

Fra utholdende + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) utholdenhet	utholdenheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) utholdenhet	utholdenheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

evnen til å tåle hard anstrengelse over tid

dansk: udholdenhed da(da) c engelsk: endurance en(en), stamina en(en), persistence en(en), perseverance en(en), tenacity en(en) finsk: kestävyys fi(fi), sisu fi(fi) fransk: endurance fr(fr) f, résitence fr(fr) f, italiensk: vigore it(it) m latin: firmitās la(la) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: estamina pt(pt) f, vigor pt(pt) russisk: выно́сливость ru(ru) (vynóslivostʹ) f spansk: estamina es(es) f, resistencia es(es) f, aguante es(es) m svensk: uthållighet sv(sv) c tysk: Ausdauer de(de) f, Durchhaltevermögen de(de) n,

Referanser

• «utholdenhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «utholdenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).