utdanning
Norsk rediger
Substantiv rediger
utdanning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å utdanne seg, en opplæring over lenger tid
Andre former rediger
- utdannelse (bokmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en utdanning | utdanningen | utdanninger | utdanningene | (bokmål/riksmål) |
| utdanning | utdanninga | utdanninger | utdanningene | (bokmål/riksmål) |
| ei utdanning | utdanninga | utdanningar | utdanningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser rediger
Det å utdanne seg
|
|