utdanning

Norsk

Wikipedia

Substantiv

utdanning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å utdanne seg, en opplæring over lenger tid

Andre former

• utdannelse (bokmål)

Etymologi

Av utdanne + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en utdanning	utdanningen	utdanninger	utdanningene	(bokmål/riksmål)
utdanning	utdanninga	utdanninger	utdanningene	(bokmål/riksmål)
ei utdanning	utdanninga	utdanningar	utdanningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Det å utdanne seg

dansk: uddannelse da(da) c engelsk: education en(en) fransk: éducation fr(fr) f italiensk: educazione it(it) f nederlandsk: opleiding nl(nl) f

portugisisk: educação pt(pt) f spansk: educación es(es) f svensk: utbildning sv(sv) c, utdaning sv(sv) c tysk: Ausbildung de(de) f