utdanne
Norsk
redigerVerb
redigerutdanne (bokmål/riksmål/nynorsk)
utdanne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å utdanne, utdanna | utdannar | utdanna | har utdanna | utdann, utdanne, utdanna | utdannande | utdannast | (nynorsk)
|
å utdanne | utdanner | utdanna | har utdanna | utdann | utdannende | utdannes | (bokmål)
|
å utdanne | utdanner | utdannet | har utdannet | utdann | utdannende | utdannes | (bokmål/riksmål) |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerlære bort
refleksivt; skaffe seg selv formell kompetanse