utakknemlighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
utakknemlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være utakknemlig.
- (tellelig) Resultatet av å være utakknemlig.
Etymologi rediger
Fra utakknemlig + -het.
Antonym rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) utakknemlighet | utakknemligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| utakknemlighet | utakknemligheta | utakknemligheter | utakknemlighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) utakknemlighet | utakknemligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en utakknemlighet | utakknemligheten | utakknemligheter | utakknemlighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
egenskap
|
resultat
|
|