usaklighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
usaklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være usaklig.
- Usakligheten må ventes å være større i en politisk pamflett enn en vitenskapelig avhandling.
- (tellelig) Resultatet av å være usaklig.
- Usaklighetene haglet i innlegget hans.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) usaklighet | usakligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| usaklighet | usakligheta | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) usaklighet | usakligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en usaklighet | usakligheten | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonym rediger
Oversettelser rediger
egenskap
|
resultat
|