usaklighet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerusaklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være usaklig.
- Usakligheten må ventes å være større i en politisk pamflett enn en vitenskapelig avhandling.
- (tellelig) Resultatet av å være usaklig.
- Usaklighetene haglet i innlegget hans.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) usaklighet | usakligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
usaklighet | usakligheta | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) usaklighet | usakligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en usaklighet | usakligheten | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym
redigerOversettelser
redigeregenskap
|
|
resultat
|
|