urt

Norsk

Substantiv

urt

1. (botanikk) en plante som ikke utvikler ved (nr. 2) eller treaktig varig vev.

   I åpen skog vokser et rikt utvalg av urter på skogbunnen.

2. aromatisk plante som brukes innen matlaging, eller urtemedisin; krydderurt.

   Det luktet sterkt av krydder og urter.

Etymologi

Fra norrønt urt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei urt	urta	urter	urtene	(bokmål/nynorsk)
en urt	urten	urter	urtene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

plante som ikke utvikler ved

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: herb en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ört sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «urt» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.

• «urt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «urt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).