unnfallenhet

Norsk

Substantiv

unnfallenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. ettergivenhet; det å være føyelig, ofte med en negativ konnotasjon
   • Svensk unnfallenhet førte til at Ofotbanen i de første krigsårene, frem til 1943, ble en transportåre for tyskerne, for hundretusenvis av soldater og tonn på tonn med våpen og proviant til «Festung Norwegen»., Aftenposten, (17.03.2018) 

Etymologi

Sammensatt av unnfallende + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en unnfallenhet	unnfallenheten	unnfallenheter	unnfallenhetene	(bokmål/riksmål)
unnfallenhet	unnfallenheta	unnfallenheter	unnfallenhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ettergivenhet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: undfallenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «unnfallenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «unnfallenhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.