konnotasjon
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkonnotasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språkvitenskap) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk enn ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.
- (filosofi) det innhold et bestemt begrep rommer eller inneholder
Etymologi
redigerBeslektede termer
redigerSe også
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konnotasjon | konnotasjonen | konnotasjonar | konnotasjonane | (nynorsk) |
en konnotasjon | konnotasjonen | konnotasjoner | konnotasjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerspråkvitenskapelig terminologi
|
filosofisk terminologi
|
Referanser
rediger- «konnotasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «konnotasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).