ulykke
Norsk
redigerSubstantiv
redigerulykke m og f (bokmål), c (riksmål)
- uhell, noe negativt som skjer tilfeldig
- skadelig omstendighet
- (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
- Hun kom i ulykka og måtte flytte fra bygda.
- (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
Andre former
rediger- ulukke (nynorsk)
Faste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ulykke | ulykka | ulykker | ulykkene | (bokmål) |
ulykke | ulykken | ulykker | ulykkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank