Dette oppslaget er blitt foreslått slettet. Du er invitert til å delta i meningsutvekslingen som foregår på Wiktionary:Sletting.

Norsk rediger

Substantiv rediger

uforlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uforlegen.
  2. Resultatet av å være uforlegen.

Etymologi rediger

Fra u- + forlegen + -het.

Antonym rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uforlegenhet uforlegenheten uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål/riksmål)
uforlegenhet uforlegenheta uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger