uforlegenhet

Norsk

Substantiv

uforlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være uforlegen.
2. Resultatet av å være uforlegen.

Etymologi

Fra u- + forlegen + -het.

Antonym

• forlegenhet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en uforlegenhet	uforlegenheten	uforlegenheter	uforlegenhetene	(bokmål/riksmål)
uforlegenhet	uforlegenheta	uforlegenheter	uforlegenhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: oförlägenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: oförlägenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de