uforlegenhet

Icon delete.svg Dette oppslaget er blitt foreslått slettet. Du er invitert til å delta i meningsutvekslingen som foregår på Wiktionary:Sletting.

NorskRediger

SubstantivRediger

uforlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uforlegen.
  2. Resultatet av å være uforlegen.

EtymologiRediger

Fra u- + forlegen + -het.

AntonymRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uforlegenhet uforlegenheten uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål)
uforlegenhet uforlegenheta uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger