forlegenhet

NorskRediger

SubstantivRediger

forlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Knipe, i problemer
  2. Sjenanse
    Hun rødmet av forlegenhet.

EtymologiRediger

Fra forlegen + -het.

AntonymRediger

Se ogsåRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forlegenhet forlegenheten forlegenheter forlegenhetene (bokmål)
forlegenhet forlegenheta forlegenheter forlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger