forlegenhet

Norsk

Substantiv

forlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Knipe, i problemer
2. Sjenanse

   Hun rødmet av forlegenhet.

Etymologi

Fra forlegen + -het.

Antonym

• uforlegenhet

Se også

• blyghet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forlegenhet	forlegenheten	forlegenheter	forlegenhetene	(bokmål/riksmål)
forlegenhet	forlegenheta	forlegenheter	forlegenhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

knipe

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: förlägenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

unnselighet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: förlägenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de