uavlatelig
Norsk
redigerSubstantiv
redigeruavlatelig (bokmål/riksmål)
- Stadig, uavbrutt.
- Hver morgen utenfor hotellrommet holdt en kattejævel det gående uavlatelig fra klokken 4.
Andre former
rediger- uavlateleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
uavlatelig | uavlatelig | uavlatelig | uavlatelige | uavlatelige | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigeruten stans
|