uavlatelig
Norsk rediger
Substantiv rediger
uavlatelig (bokmål/riksmål)
- Stadig, uavbrutt.
- Hver morgen utenfor hotellrommet holdt en kattejævel det gående uavlatelig fra klokken 4.
Andre former rediger
- uavlateleg (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
uavlatelig | uavlatelig | uavlatelig | uavlatelige | uavlatelige | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
uten stans
|