tungemål

Norsk

Substantiv

tungemål n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. språk

Etymologi

Sammensatt av tunge + mål.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tungemål	tungemålet	tungemål	tungemålene	(bokmål/riksmål)
tungemål	tungemålet	tungemål	tungemåla	(bokmål)
eit tungemål	tungemålet	tungemål	tungemåla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

språk

dansk: tungemål da(da) n engelsk: tongue en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tungomål sv(sv) n tysk: Zunge de(de) f

— se også språk

Referanser

• «tungemål» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tungemål» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).