tross
Norsk
redigerSubstantiv
redigertross m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å gjøre motstand, ikke la seg kue
- Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.– «Aust-Vågøy», Inger Hagerup
- Står tusen andre samlet
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) tross | trossen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |