trenge
Norsk
redigerVerb
redigertrenge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å ha et absolutt behov for; å behøve.
- Alt som lever, trenger vann for å overleve.
- Å ønske seg sterkt; å føle at en må ha noe.
- Etter å ha løpt i hele dag trengte jeg en dusj.
- Å være forpliktet eller påbudt til; å måtte.
- Du trenger ikke møte opp, hvis du ikke vil.
- (refleksivt) presse seg på/sammen
- Skal det bli plass til maksimale antallet personer en heis er godkjent for, må de vanligvis trenge seg sammen.
- Jeg prøvde å tenke på noe annet, men innimellom trengte problemet seg på likevel.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å trenge | trenger | trengte | har trengt | treng | trengende | trenges | (bokmål/riksmål) |
å trenge | treng | trong | har trungi | , trenge | (nynorsk) | ||
har trunge | (nynorsk) | ||||||
trenger | (nynorsk) |
Avledede termer
redigerOversettelser
redigerbehøve, ønske sterkt
|
måtte