tonefall
Norsk
redigerSubstantiv
redigertonefall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- særskilt setningsmelodi karakteristisk for et bestemt språk eller dialekt
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tonefall | tonefallet | tonefall | tonefallene | (bokmål/riksmål) |
tonefall | tonefallet | tonefall | tonefalla | (bokmål) |
eit tonefall | tonefallet | tonefall | tonefalla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigertalemelodi
Referanser
rediger- «tonefall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tonefall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).