tilkortkommenhet

Norsk

Substantiv

tilkortkommenhet c (riksmål)

1. (utellelig) brist, svakhet, utilstrekkelighet
2. mislykkethet

Etymologi

Sammensatt av tilkortkomme + -het.

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) tilkortkommenhet	tilkortkommenheten	Telles ikke		(riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

utilstrekkelig kvalitet; mislykkethet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: shortcoming en(en), deficiency en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillkortakommande sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «tilkortkommenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «komme til kort» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.