tilfredsstille
Norsk rediger
Verb rediger
tilfredsstille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- oppfylle behov, krav, ønsker eller lignende
Etymologi rediger
Sammensatt av tilfreds + stille.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill, tilfredsstille | tilfredsstillande | tilfredsstillast | (nynorsk) |
å tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill | tilfredsstillende | tilfredsstilles | (bokmål/riksmål) |
å tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstillet | har tilfredsstillet | tilfredsstill | tilfredsstillende | tilfredsstilles | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
oppfylle behov eller krav
|