tidlig

Norsk

Adjektiv

tidlig (bokmål/riksmål)

1. Som er før ventet eller vanlig tid.
2. Før/foran mange andre

   Boasson Hagen ligger tidlig i feltet.

   Boasson Hagen kom tidlig i mål.

Andre former

• tidleg (nynorsk)

Synonymer

• årle

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tidlig	tidlig	tidlig	tidlige	tidlige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
tidlig	tidligere	tidligst	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

før ventet eller vanlig tid

afrikaans: vroeg af(af) dansk: tidlig da(da) engelsk: early en(en) fransk: tôt fr(fr)

nordsamisk: árrat se(se) spansk: temprano es(es) svensk: tidig sv(sv) tysk: früh de(de)