teppefall

Norsk

Substantiv

teppefall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (teater, opera) det at sceneteppet går ned, oftest brukt om når en forestilling er slutt
2. (overf.) siste forestilling, siste opptreden; også brukt utenfor kunsten

Etymologi

Sammensatt av teppe + fall.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
teppefall	teppefallet	teppefall	teppefallene	(bokmål/riksmål)
teppefall	teppefallet	teppefall	teppefalla	(bokmål)
eit teppefall	teppefallet	teppefall	teppefalla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det at sceneteppet går ned etter en akt eller forestillingen er over

dansk: tæppefald da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ridåfall sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «teppefall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «teppefall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).