teppefall
Norsk
redigerSubstantiv
redigerteppefall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (teater, opera) det at sceneteppet går ned, oftest brukt om når en forestilling er slutt
- (overf.) siste forestilling, siste opptreden; også brukt utenfor kunsten
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
teppefall | teppefallet | teppefall | teppefallene | (bokmål/riksmål) |
teppefall | teppefallet | teppefall | teppefalla | (bokmål) |
eit teppefall | teppefallet | teppefall | teppefalla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerdet at sceneteppet går ned etter en akt eller forestillingen er over
Referanser
rediger- «teppefall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «teppefall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).