tenåring

Norsk

Wikipedia

Substantiv

tenåring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person som er i tenårene, dvs. i alderen 13-19 år

Etymologi

Av tenår + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tenåring	tenåringen	tenåringar	tenåringane	(nynorsk)
en tenåring	tenåringen	tenåringer	tenåringene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person i alderen 13-19 år

dansk: teenager da(da) c engelsk: teenager en(en), teen en(en)

svensk: tonåring sv(sv) c tysk: Teenager de(de) m, Teenagerin de(de) f, Teen de(de) m, Teenie de(de) m