tanke
Norsk
redigerSubstantiv
redigertanke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- resultatet av å tenke, det ein tenker.
- Dele alle ord og tanker, så lenge Blåfjells hjerte banker
Det har jeg lovet deg, det har du lovet meg– «Dele alle ord og tanker», Frank Jørstad og Miriam Sogn
- Dele alle ord og tanker, så lenge Blåfjells hjerte banker
- forstand
- (utellelig) uspesifisert, svært liten enhet; litt
- Det har bedret seg en tanke.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tanke | tanken | tankar | tankane | (nynorsk) |
tanke | tanken | tanker | tankene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerFaste uttrykk
redigerOversettelser
redigerresultatet av å tenke
liten enhet
Verb
redigertanke (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tanke, tanka | tankar | tanka | har tanka | tank, tanke, tanka | tankande | tankast | (nynorsk)
|
å tanke | tanker | tanka | har tanka | tank | tankende | tankes | (bokmål)
|
å tanke | tanker | tanket | har tanket | tank | tankende | tankes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerfylle opp drivstofftank