NorskRediger

SubstantivRediger

tanke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. resultatet av å tenke, det ein tenker.
    • Dele alle ord og tanker, så lenge Blåfjells hjerte banker
      Det har jeg lovet deg, det har du lovet meg
       
      – «Dele alle ord og tanker», Frank Jørstad og Miriam Sogn
  2. forstand
  3. (utellelig) uspesifisert, svært liten enhet; litt
    Det har bedret seg en tanke.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tanke tanken tankar tankane (nynorsk)
tanke tanken tanker tankene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

tanke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fylle en tank, fortrinnsvis inneholdende drivstoff.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tanke, tanka tankar tanka har tanka tank, tanke, tanka tankande tankast (nynorsk)


å tanke tanker tanka har tanka tank tankende tankes (bokmål)


å tanke tanker tanket har tanket tank tankende tankes (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger