Norsk rediger

Substantiv rediger

taleførhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å ha ordene i sin makt

Etymologi rediger

Sammensatt av talefør + -het.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonym rediger

Antonym rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) taleførhet taleførheta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) taleførhet taleførheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger