tåre
NorskRediger
SubstantivRediger
tåre m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- salt vanndråpe som kommer ut av øyet ved indre eller ytre påkjenninger
- Endelig traff de en liten, fattig pike i kjøkkenet, og hun sa: “Å, Gud, ja! Nattergalen, den kjenner jeg godt! Sånn som den kan synge! Hver kveld får jeg lov til å ta litt rester fra bordet hjem til den stakkars syke moren min. Hun bor nede ved stranden, og når jeg går tilbake, er trett og hviler i skogen, hører jeg nattergalen synge. Jeg får tårer i øynene når jeg hører den, det er som om mor kysset meg!” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Endelig traff de en liten, fattig pike i kjøkkenet, og hun sa: “Å, Gud, ja! Nattergalen, den kjenner jeg godt! Sånn som den kan synge! Hver kveld får jeg lov til å ta litt rester fra bordet hjem til den stakkars syke moren min. Hun bor nede ved stranden, og når jeg går tilbake, er trett og hviler i skogen, hører jeg nattergalen synge. Jeg får tårer i øynene når jeg hører den, det er som om mor kysset meg!”
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei tåre | tåra | tårer | tårene | (bokmål/nynorsk) |
| tåre | tåren | tårer | tårene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||