NorskRediger

SubstantivRediger

øye n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) synsorgan, særlig om det foran
  2. åpning, hull, midpunkt
    I orkanens øye er det stille.
  3. rundt merke, øyne på terning, i en maske, på en potet

Andre formerRediger

Daste uttrykkRediger

HyponymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett eller regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
øye øyet øyne øynene (bokmål/riksmål)
øye øyet øyer øyene (bokmål/riksmål)
øya (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger