øyne

Norsk

Verb

øyne (bokmål/riksmål)

1. Oppdage, få noe i sikte; se

   Jeg øynet en mulighet til å rekke toget likevel.

Andre former

• augne (nynorsk)
• øygne (nynorsk)

Etymologi

Fra øye.

Uttale

uttale: [øjne]

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å øyne	øyner	øyna	har øyna	øyn	øynende	øynes	(bokmål)
å øyne	øyner	øynet	har øynet	øyn	øynende	øynes	(bokmål/riksmål)

Substantiv

øyne

1. bøyningsform av øye