sveve
Norsk
redigerVerb
redigersveve (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å oppholde seg eller bevege seg langsomt og glidende i lufta, over bakkenivå
- Da lengtet Døden etter hagen sin og svevde som en kald, hvit tåke ut av vinduet. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Da lengtet Døden etter hagen sin og svevde som en kald, hvit tåke ut av vinduet.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å sveve | svever | svevde | har svevd | svev | svevende | sveves | (bokmål/riksmål) |
har svevt | svevande | (nynorsk) |